Leserinnlegg

Her finner du leserinnlegg, kronikker og artikler skrevet av NORWEA.

20. april 2015 - 11:10

Tomasgaard mot kraftselskaper og Statnett.

LO-forbundet Industri Energi stifter mandag en forbrukerorganisasjon for å kjempe for lavere strømpriser, mot utenlandsforbindelser og en brukerbetalt opprusting av sentralnettet. Are Tomasgaard skal kombinere jobben i fagforbundet Industri Energi med jobben i forbrukerorganisasjonen.

Vi er alle klare over at Sentralnettet trenger til dels store investeringer, både for å bedre forsyningssikkerheten, og for å legge til rette for ny produksjon gjennom det felles elsertifikatmarkedet med Sverige. Tomasgaard vil ikke være med på å betale for dette, og sparker både til høyre og til venstre, mot alt og alle.

Hvor skal pengene komme fra? Det er kanskje interessant å se på hvor pengene Statnett tjener går?

De siste årene har vi som kjent hatt en rødgrønn Regjering, noe AP-politiker Tomasgaard er fullt klar over. Jo mindre utbytte fra Statnett til eieren Staten, dess lavere nettleie til forbrukerne trengs for å finansiere drift og planlagte investeringer hos Statnett. Så hva viser tallene?

Utbytte fra Statnett de siste årene:

  • For 08: 499 millioner kroner
  • For 09: 132 millioner kroner
  • For 10: foreslått 315 millioner

 

Det er nesten en milliard, 946 millioner kroner i utbytte de siste tre år.

Hva med å pløye de inn i nettinvesteringene, i stedet for? Dette ville senket nettleien. Både direkte og over tid. Men dette trekker ikke Tomasgaard frem. Nei, for denne ekstrainntekten er strengt tatt en ekstraskatt, og passer fint inn i budsjettet til den rødgrønne regjeringen.

Så til artikkelen hos Montel, og Tomasgaards uttalelser:

Det sies: ”strømprisene på kontinentet er høyere enn i Norge, men den totale strømkostnaden gjennom kraftpris og nettleie i Norge langt høyere fordi folk bruker mer strøm til oppvarming”.

  • Fordi vi bruker mer strøm enn våre naboer, er det produsentenes skyld at vi får høye strømregninger? Vi bor i et kaldt land, som krever oppvarming av hus om vinteren. Hva sammenligner han egentlig her? Vi har en lavere pris på en vare enn andre land, men vi kjøper mer av den, slik at totalprisen blir høyere. Går det virkelig an å angripe selgeren for det? For øvrig står Regjeringen fritt til å øke Enovas rammer til å etterisolere hus, eller installere for eksempel pelletsovner.

Så sies det: ”man må spørre om de pengene (inntektene) skal gå til å investeres i ny produksjon, eller til stat og kommune”.

  • Dette er interessant. Her sier en AP-politiker at denne ekstraskatten kanskje ikke er så bra. Hva med å utfordre han med akkurat det? Sett i lys av sertifikatmarkedet, er det ingen tvil om at selskapene trenger kapital til å investere – men smarte politikere ser på kraftselskapene som en pengebinge de kan tappe for å finansiere andre prosjekter. Man må gjerne kritisere kraftselskapene, men det er den sittende Regjering som faktisk styrer utbyttepolitikken til for eksempel Statkraft. Det samme gjelder, som sagt, utbyttepolitikken til Statnett. Vi tar gjerne en diskusjon om denne utbyttepolitikken, vi er positivt overrasket over å få støtte fra Tomasgaard på dette!

Så langes det ut mot oppgraderinger av S-nettet, elektrifisere sokkelen og bygge nye utenlandsforbindelser:

  • Elektrifiseringen av sokkelen får Tomasgaard ta med politikerne, som skrev under på klimaforliket, og ikke skylde på Statnett. Man må vite hvem man skal skyte på. Å elektrifisere sokkelen vil bli dyrt, men det er politisk styrt. Jeg tør minne om at AP også skrev under på klimaforliket i Stortinget.
  • Utenlandskabler har ikke Tomasgård legitimitet til å debattere i mine øyne. Han fullstendig forbigår at kablene ikke har hatt, og ikke vil ha, noen priseffekt av størrelse på norske priser. Utredninger av flere uavhengige aktører, så vel som masterutredninger konkluderer med at de utenlandsforbindelsene Statnett planlegger vil ha marginale prisutslag. Han neglisjerer også det faktum at de såkalte flaskehalsinntektene fra nettopp utenlandsforbindelsene i 2010 beløp seg til 893 millioner kroner. I 2010 og så langt i 2011 har også importen av kraft reddet norske strømkunder fra enda høyere kraftpriser. I 2010 importerte vi netto 7,5 TWh, og siste 52 uker i mars lå nettoimporten på rundt 11 TWh. Vi hadde i uke 13 en fyllingsgrad på 18,1 %, noe som tilsvarer ca 15 TWh energiinnhold. Hvordan KAN man påstå at utveksling mot utlandet er negativt, sett i lys av disse tallene?
  • I et tidligere åndedrag ville Tomasgaard ha mer kraftproduksjon, men han vil ikke bygge mer nett. Nå må han bestemme seg: Siden tidlig på 1990 tallet har kraftnettet vært gjenstand for underinvesteringer, noe som medfører et stort etterslep. Statnetts planlagte investeringer kommer for å gi rom for nettopp nye kraftproduksjon, og for å sikre norske strømkunder en sikker strømforsyning. Med et offentlig eid sentralnett, må forbrukerne betale for dette på en eller annen måte. Enten gjennom nettleie, eller over skatteseddelen.  Kanskje er det betimelig å stille spørsmålet:
    • Bør ikke de virkelige storforbrukerne, som den kraftkrevende industrien, også være med på å betale for dette? Eller passer ikke det inn i jobbeskrivelsen til Tomasgaard hos Industri Energi?

Tilbake

Om Norwea

Vind- bølge- tidevann

Norwea er en interesse- og lobbyorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon. Norwea  arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig vindkraftmarked i Norge. Vi arbeider også for en langsiktig utvikling av marin fornybar energiproduksjon som utover offshore vindkraft, inkluderer energiformer som bølge- og tidevannskraft. Les mer om Norwea...

NORWEA, Vind- Bølge-Tidevann
Wergelandsveien 23b,
0167 Oslo
post@norwea.no
Tlf. +47 47 34 93 48
© Copyright 2006 - 2012
All rights reserved.