NORWEA

30. mai 2018 - 15:25

Anleggsbidrag i masket nett, prinsipielt riktig, men i praksis problematisk

NORWEA advarer mot innføring av anleggsbidrag i masket nett. Forslaget fra NVE har de beste intensjoner, men vil skape lange og uforutsigbare prosesser for alle parter

Bakgrunn – anleggsbidrag i masket nett og andre viktige endringer på høring

NVE har siden mars hatt forslag om innføring av anleggsbidrag i masket nett på høring, i tillegg til en lang rekke andre større og mindre endringer av nettreguleringen. Forslaget innebærer mye positivt, som tydeliggjøring av praksis, regulering av prosessen med nettilknytning og tak på hvor store kostnadsoverskridelser som kan belastes produsent i forbindelse med nettilknytning.

Den største endringen er innføring av anleggsbidrag i maskede nett, altså nett der strømmen kan flyte flere veier og det følgelig ikke alltid er klart hvem som har nytte av hvilke nettinvesteringer. Forslaget er begrunnet i et for så vidt forståelig ønske om å sende prissignaler for bidra til mer effektiv utbygging og drift av kraftsystemet. Det legges opp til en sjablongmessig ordning der maks 0,5 ganger kostnadsgrunnlaget kan kreves inn via anleggsbidrag. Det foreslås også en overgangsordning for å ikke å ramme investeringer som allerede er fattet, og det foreligger en adgang til ytterligere avkorting av anleggsbidraget.

Uklar og uforutsigbar metodikk

I vår høringsuttalelse som er basert på innspill fra medlemmene utrykker vi prinsipiell forståelse for ønsket om prissignaler – hensikten er god, og vindkraft kan i mange tilfeller lokaliseres på måter som krever mindre nettinvesteringer enn eksempelvis vannkraft.

Vi advarer likevel mot innføring slik det er foreslått her, og det skyldes først og fremst at forslaget vil gi opphav til lange og uforutsigbare tvisteprosesser:

Årsakssammenhengene i masket nett er komplekse og det vil ofte være vanskelig å besvare spørsmål som: Hvilke nettinvesteringer skyldes etterslep fra netteiers side og hvilke skyldes ny tilknytning? Hvilke andre aktører enn den tilknyttende har nytte av forsterkningen? Hvor langt opp i nettet vil anleggsbidraget gå? Hvilke komponenter er det snakk om?

Til tross for eksempler og diskusjon gir høringsnotatet for liten veiledning til hvordan kostnadsfordeling skal skje i praksis.

Dette, sammen med de store summene som potensielt er involvert, vil gi opphav til mange klager, lange prosesser og potensielt rettslige etterspill, som neppe er i noens interesse.

NORWEA mener derfor forslaget ikke bør gjennomføres uten vesentlige endringer og klargjøringer – og at ambisjonen om ikrafttredelse 1. januar 2019 synes urealistisk.

Uheldig påvirkning av pågående investeringsbeslutninger

Forslaget kommer også i en historisk høy investeringsfase i elsertifikatmarkedet og påvirker pågående investeringsprosesser uheldig.

Det er positivt at det legges opp til en overgangsordning for å ikke ramme allerede fattede investeringsbeslutninger, men den er for uklar, bl.a. fordi den viser til flertydige begreper som bindende økonomiske avtaler. Dersom forslaget gjennomføres må denne tydeliggjøres og gjøres bredere slik at investeringene i elsertifikatmarkedet generelt ikke rammes.

Rasjonalet for dette er at betydelige ressurser både fra utbygger og konsesjonsapparat har gått inn med henblikk på realisering og under helt andre regulatoriske forutsetninger. Når det er sagt bidrar NORWEA gjerne til diskusjoner om økte prissignaler for prosjekter etter sertifikatmarkedets avslutning.

Dersom forslaget gjennomføres må avkortningsfaktoren justeres og en tydelig praksis på plass fort

Dersom forslaget likevel gjennomføres mener NORWEA flere tiltak må på plass.

Først og fremst synes 0,5 som en tilfeldig faktor og avkortningen som lav gitt kompleksiteten i fastsettelse av anleggsbidraget. Avkortningen bør økes i det minste inntil en tydelig praksis er etablert.

Samtidig må forutsetningene for når anleggsbidraget kan avkortes ytterligere tydeliggjøres – det er verdifullt og rimelig at det finnes en slik adgang, men prinsippene for anvendelse må klargjøres.

Sist men ikke minst må NVE bidra til hurtig etablering av en praksis og publisere veiledere eller annet materiell som demper usikkerheten for både netteier og nettkunde.

Les hele NORWEAs høringsuttalelse her.

Tilbake

Relaterte nyheter:

12-10-18 Vil heller ha vind i sør enn i nord
12-10-18 Regjeringen vil utjevne nettariffen ved at de store selskapene kjøper de små og mellomstore nettselskapene
12-10-18 Stort potensial for vindkraft
12-10-18 (Rapport) Økt vindkraftproduksjon og virkninger i transmisjonsnettet
02-10-18 Disse vil bli NVE-sjef
02-10-18 Statnett har nådd investeringstoppen

Om Norwea

Vind- bølge- tidevann

Norwea er en interesse- og lobbyorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon. Norwea  arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig vindkraftmarked i Norge. Vi arbeider også for en langsiktig utvikling av marin fornybar energiproduksjon som utover offshore vindkraft, inkluderer energiformer som bølge- og tidevannskraft. Les mer om Norwea...

NORWEA, Vind- Bølge-Tidevann
Wergelandsveien 23b,
0167 Oslo
post@norwea.no
Tlf. +47 47 34 93 48
© Copyright 2006 - 2012
All rights reserved.