NORWEA

15. juni 2018 - 13:10

Enighet om fornybarmål og fornybardirektiv i EU

EUs institusjoner er nå enige om et nytt fornybarmål på 32% innen 2030, og andre reformer som vil påvirke norsk vindkraft.

Nytt fornybarmål

Torsdag ble EUs institusjoner enige om et nytt fornybardirektiv som bl.a. setter EUs fornybarmål for 2030 til 32% og regulerer støtteregimer og andre virkemidler som skal ta EU dit. Det legges opp til revurdering av målet i 2023, med tanke på ytterligere ambisjonsøkninger. Målet var tidligere satt til 27% og Europaparlamentet ønsket 35% sett i lys av teknologiutvikling og behov for flere tiltak for å nå Parismålene. Kompromisset ble 32% med et sektormål for transportsektoren på 14%.

Teksten i fornybardirektivet skal bl.a. stemmes over før den blir del av EUs lovgivning, og NORWEA vil komme tilbake med en nærmere analyse av det endelige direktivet til  medlemmene etter hvert. Forhandlinger om energieffektivisering, krav til energi- og klimaplaner gjennom styringssystemet for energiunionen samt andre deler av «Clean Energy for All»-pakken gjenstår.

Hva betyr fornybarsatsningen for Norge og norsk vindkraft?

Først og fremst gjør et høyere fornybarmål i EU norske fornybarfortrinn mer relevante.

  • Dersom Norge finner en god integrering med EUs energiunion kan kostnadseffektiv vindkraft, fleksibel vannkraft og mellomlandsforbindelser bidra direkte eller indirekte til dekarbonisering av EU. Her ligger store verdiskapningsmuligheter, og Norge bør posisjonere seg for bidra i et dekarbonisert energisystem som vil fungere lenge etter 2030, sier direktør Øistein Schmidt Galaaen i NORWEA

Målet om 32% gjelder fortsatt på EU-nivå og gir ikke direkte bindende nasjonale målsetninger slik tilfellet har vært for 2020-målet. I stedet skal en kombinasjon av «ambisjonsdrivere» gjennom krav til fornybarplaner og muligheter for Europakommisjonen til å iverksette tiltak dersom EU eller enkeltland ligger bak nødvendig utbyggingstakt. Hvor robust dette blir vil altså også avhenge av hvordan forhandlingene om forordningen om styringssystemet – krav til planer og koordinering av disse – ender.

  • For Norge må vi påregne vurderinger av EØS-relevans og en diskusjon av hvorvidt og hvordan EUs politiske mål for energimiksen berører det indre markedet. Men det synes klart at det vil være politiske forventninger om norske bidrag til energiunionen – en diskusjon vi i alt for liten grad har tatt nasjonalt, fortsetter Øistein Schmidt Galaaen.

Veien til fornybarmålet – støtteregimer, konsesjoner og andre virkemidler.

Minst like viktig som fornybarmålet er hvordan det skal nås. Styringssystemet regulerer deler av det positive samarbeidet mellom land om dette, men som for 2020-målet er fornybardirektivet et «hjelpedirektiv» for å sikre at målet nås på en god måte. Direktivet regulerer derfor både støtteregimer, grenseoverskridende støtte, opprinnelsesgarantier, effektivisering av konsesjonsapparatet mm.

Her må både norsk bransje og norske myndigheter analysere den endelige teksten nøye, men allerede nå synes bl.a. følgende å bli av sentral betydning: Kravene for støttesystemer blir strengere, men under gitte forutsetninger kan land fortsatt bruke teknologispesifikk støtte. Åpning av støtteregimer for produksjon i andre land blir frivillig inntil videre, men pliktig åpning skal revurderes i 2023. Opprinnelsesgarantier skal fortsatt kunne kombineres med støtte. Det legges opp til tidsfrister for konsesjoner, for å bidra til effektiv utbygging.

  • Mye gjenstår, men med dette ser en sentral brikke i EUs 2030-satsning å falle på plass – nå gjenstår det for norsk fornybarbransje og norske myndigheter å finne muligheter og navigere effektivt i et komplekst landskap, avslutter Galaaen.

 

Tilbake

Relaterte nyheter:

05-12-18 (Debatt) Lokal kompensasjon demper konfliktnivået
03-12-18 Trenger 30-50 TWh for å fullelektrifisere energiforbruket
03-12-18 Må stimuleres til å investere
15-11-18 Vindkraftbransjen samlet til diskusjon om fremtidens rammevilkår
07-11-18 Lover trygghet for hydrogenkjøperne
16-10-18 Vil ha naturressurs-skatt for vindkraften

Om Norwea

Vind- bølge- tidevann

Norwea er en interesse- og lobbyorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon. Norwea  arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig vindkraftmarked i Norge. Vi arbeider også for en langsiktig utvikling av marin fornybar energiproduksjon som utover offshore vindkraft, inkluderer energiformer som bølge- og tidevannskraft. Les mer om Norwea...

NORWEA, Vind- Bølge-Tidevann
Wergelandsveien 23b,
0167 Oslo
post@norwea.no
Tlf. +47 47 34 93 48
© Copyright 2006 - 2012
All rights reserved.