Adressa.no

4. januar 2016 - 11:05

Omstilling fra olje til grønn industri

Nær én million medlemmer i LO er viktige for å omstille fra olje til grønn industri.

Global oppvarming skal innen 2100 begrenses til «godt under to grader» i forhold til førindustriell tid, ifølge Paris-avtalen. 242000 personer var sysselsatt i industrien i 2014; av disse 83779 i petroleumssektoren, hvorav 26900 direkte med olje- og gassutvinning. Næringens og leverandørbedriftenes kompetanse er viktig i langsiktig omstilling fra olje til industri som produserer anlegg og utstyr til nye bransjer som offshore sjømatproduksjon og fornybar energi. Da må regjeringens næringsnøytrale linje forlates.

Norge eksporterte sjømat for 69 milliarder kroner i 2014. Leveringsplikten må opprettholdes for å sikre industrien råstoff. Potensialet er stort for lønnsom bearbeiding av frosset hvitfisk. Ansatte med ulike fagbrev og teknisk utdanning trengs, også fra oljenæringen, for å utvikle sjømatproduksjon offshore. Industrien må videreutvikles, men petroleumsnæringen vil være viktig i flere tiår fremover. Den må bygge på best tilgjengelige sikkerhets- og miljøstandarder og strenge myndighetskrav ved valg av utbyggere og leverandører. Samtidig trengs en plan for redusert utvinningstempo, som ikke åpner for ytterligere petroleumsaktivitet i de sårbare nordområdene.

Trygge mennesker våger, yter og skaper mer, basert på tariffavtaler og høy organisasjonsandel i arbeidslivet. Fagutdanning, kompetanseheving og videreutdanning og fagbevegelsens krav om økt bedriftsdemokrati, har skapt bedrifter med høy produktivitet, nyskapings- og omstillingsevne. Det er avgjørende for å videreutvikle teknologi og miljø- og klimavennlig produksjon. 129000 er arbeidsløse i Norge nå, 4,8 prosent av arbeidsstyrken. Regjeringen må utvide permitteringsperioden til 52 uker slik at kompetanse og kapasitet forblir i bedriftene.

Norge er i front innen HMS og effektiv, miljø- og klimavennlig industriproduksjon, eksempelvis ved Eramet i Sauda, Peterson Linerboard i Moss og Trondheim, Norske Skog på Skogn og Thamshavn verk i Orkdal. 30–35 prosent energi gjenvinnes, med reduserte utslipp som konsekvens. Enovas støtte til Finnfjord AS i Troms bidro til å gjenvinne 224 GWt elkraft fra ferrosilisiumproduksjonen, tilsvarende årlig elbehov i 8400 eneboliger. 125 GWt prosessvarme gjenvinnes. Å videreforedle kraft i produksjon i Norge er uforenlig med flere utenlandskabler. Vi krever stortingsbestemte avtaler om billig industrikraft for minst 30 år, med industriforpliktelse om energieffektivitet og produksjon. Industriens utslipp var 11,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2014. 1,6 millioner tonn kull/koks/petrolkoks brukes i norsk produksjon av silisium, ferrosilisium, aluminium og ferromangan. Seks millioner tonn CO2 slippes ut. Sintef har arbeidet med teknologi for å omdanne biomasse til trekull som reduksjonsmiddel i smelteverk. To millioner tonn trevirke finnes og kan dekke cirka 75 prosent av kullforbruket, med tilhørende lavere utslipp. Uttak av nordlig halvkules barskoger må skje etter føre-var prinsippet da disse er et stort karbonlager som bruker 70–100 år på å gjenvinne balanse etter inngrep. Ifølge Sintef kan bærekraftig bioenergiuttak i Norge dobles til 35 TWt. Flere biogassfabrikker bør bygges til drivstoffproduksjon, basert på organisk avfall. Hver utbygd TWt bioenergi kan gi 300–400 varige arbeidsplasser.

330 av 650 aggregater i våre vannkraftverk er eldre enn 40 år. Ved å oppgradere tunneler, optimalisere vannveier og skifte ut turbiner og generatorer, kan produksjonen ifølge NVE økes med 15 TWt, og 1500 årsverk per TWt ny kraft. Leirfossene kraftverk økte produksjonen 30 prosent med samme vannmengde. Ifølge Energirådet tapes 12 TWt i strømnettet. Gamle kabler og trafoer må erstattes. Offshore vindkraft må utvikles. 20 TWt kan gi 10–15000 arbeidsplasser. Teknologi finnes for grunt hav, jevnfør Lyse Energis prosjekt ved Lista, to pilotanlegg ved Karmøy og Fred Olsen Energys planer ved Ekofisk. Like mye energi kan produseres på et areal på 7x7 mil som total norsk elproduksjon på cirka 125 TWt. Tyskland og England vil bygge 6000 – 10000 vindmøller innen 2020. 60 prosent av utviklingskostnadene kan subsidieres i henhold til EUs miljødirektiv. 25000 solenergiarbeidsplasser i Norge er mulig. Solcelleanlegg på 5000 skoler er beregnet å koste 2,5–5 milliarder kroner, med total innsparing på 610 MWt. I Kristiansand produserer Elkem renset silisium. Fesil og Sintef har jobbet for å optimalisere produksjonen.

Industrieksport forutsetter partsbasert forskning og teknologiutvikling. I forslaget til statsbudsjett for 2016 økes klimateknologifondet til 67,75 milliarder kroner. Enova SF investerte 3,1 milliarder kroner i 2014. Ny smelteverksteknologi hos Tizir i Tyssedal, energieffektiv kobberproduksjon hos Glencore i Kristiansand og aluminiumpilot hos Hydro i Karmøy er eksempler. Statens pensjonsfond utland med 7374 milliarder kroner bør bidra til økte klimavennlige industriinvesteringer. Støtte til fullskala test- og demonstrasjonsprosjekter av miljøteknologi må økes og gi industrien referanser. Norcem i Brevik og Gassnova har nylig avtalt å undersøke hvordan CO2-fangst basert på aminteknologi fra Sintef og Aker Solutions skal integreres i fabrikken, og hvordan CO2 kan mellomlagres for videre transport. Virkemiddelapparatet må ivareta større bedrifter. Selskapet for industrivekst (SIVA) bør kunne ta hele eller deler av kostnaden med infrastruktur som kaifronter og kraner. 

Tilbake

Relaterte nyheter:

17-10-17 58,2 prosent av strømmen kommer fortsatt fra fossil energi
16-10-17 Svart energi taper kampen mot vindmøller
16-10-17 Googles fremtidsforsker: Innen 10 år vil fossile energikilder miste verdien
16-10-17 Savner satsing på forskning for økt verdiskaping i havet
16-10-17 Fra oljeselskap til bredt energiselskap
16-10-17 Prisutvikling elsertifikater uke 41, 2017

Om Norwea

Vind- bølge- tidevann

Norwea er en interesse- og lobbyorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon. Norwea  arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig vindkraftmarked i Norge. Vi arbeider også for en langsiktig utvikling av marin fornybar energiproduksjon som utover offshore vindkraft, inkluderer energiformer som bølge- og tidevannskraft. Les mer om Norwea...

NORWEA, Vind- Bølge-Tidevann
Wergelandsveien 23b,
0167 Oslo
post@norwea.no
Tlf. +47 47 34 93 48
© Copyright 2006 - 2012
All rights reserved.