25. februar 2019 - 10:50

Professor, bli ved din lest

Anders Skonhoft langer igjen ut mot fornybar energi, kabler og kraftbransjen generelt. Vi lar Statnett, NVE og Olje- og Energidepartementet forklare Skonhoft at ingen nettiltak, herunder mellomlandsforbindelser, oppnår konsesjon og langt mindre blir bygget, uten at de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Derimot ønsker vi å imøtegå sleivsparkene mot vår bransje, som av en eller annen grunn trekkes inn i professorens utfall mot kraftbransje og myndigheter forøvrig.

Om antall vindturbiner

I løpet av det neste tiåret kan vi få ytterligere 30 TWh med vindkraft. I Norge blåser det godt, og i en norsk vindpark produseres det gjerne over 3600 såkalte fullasttimer per år. 30 TWh/3600 FLH gir et behov på 8300 MW med vindkraft.

I Norge tilsvarer dermed 30 TWh omtrent 1500 av de nyeste turbinene på markedet. Det er mye, men langt fra de 2600 Skonhoft kommer opp med.

Hvor stor plass trenger man?

I snitt setter man opp rundt 2,5 turbiner per km2, noe som altså tilsier et planområde på omlag 600 km2. Det fysisk beslaglagte arealet (veier, oppstillingsplasser, trafoer) utgjør 2-3 % av det totale planområdet. Dermed vil 30 TWh tilsvare direkte inngrep på et sted mellom 12 og 18 km2. Det skal vi ha respekt for.

Til sammenligning er altså Vestfold fylke 2225 km2. Hvorfor og hvordan Skonhoft kan påstå at vindkraftutbyggingen vil medføre «bruk av et areal som tilsvarer Vestfold fylke» skjønner vi ikke.  

Om klimaeffekten:

Alle modellkjøringer som gjøres viser en klar og udiskutabel effekt på forbruket av fossile energibærere i det europeiske kraftsystemet når man mate inn mer fornybar energi i det norske kraftsystemet.

Her er ett eksempel, fra Sintef: (se side 21) https://www.sintef.no/globalassets/sintef-energi/programvare/tr-a7385.pdf. Slike eksempler finnes det et utall av, fra en lang rekke relevante forskningsmiljøer. Skonhoft tar rett og slett feil.

Verre er det allikevel at Skonhoft søker å spre et inntrykk av at klimaeffekten av ren krafteksport til Europa motvirkes av det europeiske kvotesystemet for klimagassutslipp (ETS). Det er jo intuitivt feil – alternativt en helt vanvittig regnebrøler fra et samlet europeisk politisk system.

Hvert eneste år reduseres utslippstaket gjennom kvotesystemet med 1,74%, og fra 2021 reduseres taket med 2,2% årlig. I 2030 skal utslippene innenfor ETS være 43 % lavere enn i 2005. Samtidig øker strømforbruket, blant annet fordi strøm driver stadig flere prosesser i et moderne samfunn. Mener så Skonhoft i fullt alvor at dette betyr at det er null klimaeffekt ved å stenge ned ett kullkraftverk, og erstatte produksjonen med fornybar energi? Det er han i så fall alene om i verden.

Dersom 30 TWh ny fornybar kraft hadde gått direkte til å fase ut kullkraft, hadde utslippene blitt kuttet med 30 millioner tonn. Norsk fornybar kraft mates inn i et europeisk kraftsystem som har en CO-2 intensitet på 300 gram CO2/kWh. Da vil 30 TWh ny fornybar kraft kutte 9 millioner tonn.

Et positivt bidrag, når vi skuler hen på de om lag 50 millioner tonn Norge slipper ut, årlig.

Tilbake

Om Norwea

Vind- bølge- tidevann

Norwea er en interesse- og lobbyorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon. Norwea  arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig vindkraftmarked i Norge. Vi arbeider også for en langsiktig utvikling av marin fornybar energiproduksjon som utover offshore vindkraft, inkluderer energiformer som bølge- og tidevannskraft. Les mer om Norwea...

NORWEA, Vind- Bølge-Tidevann
Wergelandsveien 23b,
0167 Oslo
post@norwea.no
Tlf. +47 47 34 93 48
© Copyright 2006 - 2012
All rights reserved.